by Skarntyde Hemlock on January 3, 2010
Så jeg drar meg opp av senga og ut av en månedslang rus jeg først snublet inn i grunnet usunne mengder portvin og ribbefett, og blir med ett klar over at jeg ikke har vært ordentlig online siden jeg gikk på toget fra Trondheim og så de første tegnene på hvit jul. Hvit jul ble det, og vel så det, men nå banker en gammel kjenning på døren. Han er kald, kynisk, han har ikke tid til slike tullete ting som menneskelig tvil, usikkerhet og trangen etter trygghet i hverdagen, og han er umenneskelig masende. Navnet hans er realiteten.
Så jeg låser døren. Hva ville du gjort?
Nei, virkelighet. Ikke enda. Jeg sitter her og knuger den gamle familieriflen, samtidig som jeg forsøker å taste disse ordene ned på tastaturet og har visst bestemt meg for at på tirsdag rømmer jeg til hytta. Hjemme lar jeg være et eggeskall og en boks rømme. Så kan han lure, den fordømte jævelen. Til fredag skifter jeg hytte. Det gjelder å holde seg i bevegelse.
Ordbøkene forteller meg forresten at ennå og enda er helt like nå. Som tvillinger, eller noe. Altså har to ord som nesten er identiske i form, nå også blitt det i innhold. Hva faen, språkrådet? Jeg liker dere ikke lenger. Nei, dere får ikke lage slott i sandkassen min, og jeg vil ha tilbake den elektriske drillen dere lånte. Dere tar et spill jeg tror jeg har forstått, og forandrer reglene så jeg driter meg ut foran Internett.
Digresjon er en stor del av å være meg. Og prokrastinasjon, den noble kunsten å utsette alt i det evinnelige. Og banning. Det ble plutselig en del av hverdagen min på barneskolen en dag. Når det gjelder å vokse som person, har det ikke gått så mye oppover som det har frem og tilbake, til venstre og høyre. Jeg liker å tro at jeg utvider horisonten min.
Kan vi ikke bare bli enige om at jeg er en sjarmerende røver?
Og gjør dere selv en tjeneste, hør på denne.
by Skarntyde Hemlock on November 30, 2009
Urk. Ting som skjedde i november:
- Ble syk. Feber, svimmelhet og svetting, full pakke.
- Kalt inn til to millioner trehundreogsektisju flere ekstravakter enn jeg hadde forventet. Bra for penger, dårlig for kreativt arbeid.
Ting som ikke skjedde:
- Skrive 50 000 ord.
Vel, vel … litt fikk jeg skrevet, og noe lærte jeg vel i år også. Og plutselig har jeg fått enda et prosjekt å skrive på, ved siden av alle de andre. Måteholdenhet er med andre ord ikke en av tingene jeg har lært i år. Av andre nyheter: Fikk endelig kjøpt meg en laptop! Nå kan jeg skrive uansett hvor jeg er. Nesten. Det er jo positivt. Kanskje jeg endelig kan bli en av de alpeluekledde folkene i svart, som sipper latte på kafé og skriver på den neste store norske romanen, slik jeg alltid har drømt om. Eller trenger jeg Mac da? For jeg kjøpte meg en Lenovo.
by Skarntyde Hemlock on November 11, 2009
Bitteliten oppdatering angående nano. Jeg legger ut kapitler fortløpende på skarnholm.net ettersom de blir ferdige. Problemet jeg har støtt på, er at jeg nå har veldig mange kapitler som er “nesten” ferdige, og de er ikke helt i kronologisk rekkefølge. Kapittel 2 er jeg ikke helt fornøyd med, kapittel 3 er nesten ferdig, kapittel 4 er helt ferdig men kan ikke akkurat legges ut før 1 og 2, osv.
Men jeg skriver!
by Skarntyde Hemlock on November 4, 2009
Bah. Bah! Jeg har gjort det igjen, jeg har falt for litteraturens sirenesang. Jeg har blitt med på National Novel Writing Month 2009. Sist feilet jeg stygt, på litt over 20 000 ord skrevet. Siden nano krever minst 50 000, vil den kalkulerende leser komme frem til at jeg kom rett under halvveis. Dette er ikke nok.
I år vil jeg gjerne komme i mål. Det blir en ekstra hyggelig jul om jeg har et førsteuktast på en ungdomsroman å redigere, mens jeg heller innpå dessertvin og stapper i meg julekake. Damphjerte er den tentative tittelen på miniromanen, som skal foregå delvis, eller kanskje hovedsakelig, i et alternativt univers hvor damp fortsatt er primus motor. Dette blir steampunk.
Så hvorfor sitter jeg egentlig her? Hvorfor taster jeg ikke unna på manuset? Det er et utrolig godt spørsmål.
Jeg stikker og gjør det nå.
