Jeg så den ikke straks da jeg, litt i min egen verden, satte meg ned i busskuret. Da jeg endelig fikk tatt av meg de mentale skylappene jeg gikk med i noen sekunder, og følgelig la merke til boken, slo paranoiaen inn. «Helvete,» tenkte jeg, «det er en bokbombe.» For hvem i sitt rette sinn ville vel legge fra seg en helt lesbar bok, pakket inn i plast, i et busskur? Terrorister, selvfølgelig. Terrorister som hatet bøker og folkene som leste dem. Jeg sjekket forfatteren. Robert Harris. Krim. Jepp, definitivt terrorister. Dere må forstå at jeg var på vei til en nattjobb, og dermed hadde inntatt usunne mengder kaffe. Farlige mengder. Å-helvete-terrorister-har-lagt-fra-seg-en-bokbombe-i-busskuret-mengder. Likevel: Akkurat som med den ulykksalige katten i ordtaket, tok nysgjerrigheten overhånd. Etter et kjapt blikk over skulderen snek jeg boken ned i baggen min. Som en tyv. For å være helt ærlig følte jeg meg litt som nettopp det, selv om boken vitterlig hadde en stor lapp klistret på seg, som påsto at den var gratis. For alt jeg visste kunne jo det være løgn. Kanskje det var kameraer gjemt i nærheten? En ung, hip programleder som plutselig hoppet frem fra buskene? Yo homes, you’ve been punk’d! Men nei. Ingenting. Jo forresten, bussen. Bussen kom.
Uansett: BookCrossing. Det var det dette innlegget skulle omhandle. Boken jeg fant var nemlig en bok noen hadde lagt fra seg for at noen andre, i dette tilfellet meg, skulle finne den, lese den, og deretter la den vandre videre. Så noen andre kunne finne den, lese den og du skjønner hvor dette bærer hen, sant? Besøk www.bookcrossing.com. Kanskje det er noe for deg. Det er definitivt noe for meg. Jeg har mange gamle pocketbøker som uansett skal byttes ut i hardbundne versjoner etter hvert. Jeg har allerede bestemt meg for første bok jeg skal slippe ut i det fri: Neil Gaimans American Gods. Fordi det er en bok jeg hadde stor glede av, og fordi jeg vil at andre skal ha glede av den.
Jeg er også tilhenger av en boks personlige historie. Hva den har vært gjennom. Hvem har lest den før? Merkene som henger igjen. En brettet side her og der, fra de stundene hvor den som leste ikke hadde noe bokmerke tilgjengelig. Eller rett og slett valgte å ikke bruke et. Kanskje er forsiden litt slitt, slik min versjon av American Gods er. En bok kan fortelle oss mye. Mye mer enn bare det som står skrevet med bokstaver.
