Da jeg først frisket opp Skarnholm for noen måneder siden, hadde jeg greid å overbevise meg selv om at muligheten for kommentarer var en teit ting. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje det var det all spammen. Kanskje det var muligheten for at Satan selv skulle manifestere seg i kommentarfeltet mitt, spy overalt og krabbe opp trappene mine som en edderkopp.
Ja, jeg hadde akkurat sett eksorsisten.
Med tiden innså jeg likevel at å stenge for kommentarer var litt det samme som å slenge tekstene mine ut fra det høyeste vinduet i et himmelskrapende tårn, for så å smelle igjen skoddene for å unngå reaksjonene fra de stakkars jævlene som fikk dem i hodet langt der nede. Bortsett fra at papir ikke veier særlig mye. Men kanskje de hadde fått papirkutt, eller noe.
Jeg sa ikke at det var en perfekt sammenligning.
Eller kanskje det var mangelen på reaksjon jeg var redd for. Det er jo alltid en fare, at ingen gidder å lese det du skriver. Og det er nesten verre enn at de hater det. Da tar de i hvert fall stilling til det. Ingenting er verre enn å legge sjelen i noe, bare for å oppleve at folk ser på det, trekker på skuldrene og loffer videre.
Å gjemme seg i tårnet sitt er uansett en feig løsning, selv om det er folk eller fanden man frykter. Muligheten for kommentarer er derfor gjenåpnet. Så gjenstår det å se om det er fanden som kommer gjennom.
