Mannlig urinering er rare greier. Det er et overraskende omstridt tema, og folk har det med å stille seg i én av to leire: Skal man stå, eller skal man sitte? Og hvis man sitter, er man da mindre mann enn mannen som står? Det finnes selvfølgelig også andre måter å gjøre det på, men da beveger vi oss farlig langt inn i det tyske fetisjdomenet, så jeg lar det ligge. Inntil videre. Det rungende svaret du vil få av de fleste er uansett at ja, mannen som sitter er nødvendigvis skaphomofil. Dessuten har han innovertiss. Nei, jeg forstår heller ikke logikken. Men jeg har en følelse av at å prøve vil være analogt til å be om en ekspressbillett til ditt lokale psykiatriske senter. Jeg lar altså være og det, kjære leser, burde du også.
Men Skarntyde, din sjarmerende røver, hva ville du svart hvis noen spurte deg? Ja takk, begge deler. Ikke at jeg noensinne har blitt spurt om dette, men hvis noen hadde gjort det ville dette ha vært svaret. Fulgt av “hva i helsike er det du gjør på badet mitt” og “mamma elsket meg aldri”. Det kan hende jeg stinker billig whisky. Blandet med cola fordi jeg er en pingle av dimensjoner og ikke takler smaken av rent djevelvann. Eller satansaus, som min kjære tippoldemor pleide å si. Hvis du fortsatt befinner deg på badet mitt vil du nå trolig begynne å få et visst bilde av meg som person. Som at jeg lyver mye, og kun har vage mistanker om hva personlig hygiene er for noe. Du vil, mer eller mindre febrilsk, prøve å lokalisere døren, fulgt av en rask flukt nedover korridoren, til friheten. Du vil finne at døren er låst.
Hvor var vi? Jo. Første gang jeg ble konfrontert med spørsmålet ble jeg ærlig talt overrasket. En liten forklaring: På grunn av enten genetikk, eller det faktum at jeg var en masochistisk liten snørrunge som pleide å holde seg til blæren var nær bristepunktet før jeg gikk på do, har jeg opparbeidet meg en abnormt stor kapasitet for, vel … tiss. Jeg kan holde meg i evigheter, jeg trenger ikke engang konsentrere meg. Jeg bare må ikke. Som en følge av dette er jeg uhyggelig synkronisert. Må jeg det ene, er sjansen stor for at jeg må det andre også. Hvis ikke, holder jeg meg bare litt til. De gangene der jeg går på toalettet bare for å gi porselenet en gylden dusj er utrolig få. Etter hvert ble det en vane å sitte. Hvorfor stå, og bli tvunget til å holde styr på en haug andre ting, som å sikte og passe på trykket, når jeg bare kan sette meg ned og la det flomme? Helt inntil jeg ble konfrontert med det trodde jeg dette var normalen. Jeg trodde alle var som meg, dum og konform som jeg var.
Det var det tydeligvis ikke. En mann skal, selv om han befinner seg i sitt eget hjem og på sin egen hvite trone, stå. Drit i om det er ubehagelig, så lenge tissen din er formet som en brannslange skal man være erigert. “Sånn er det bare”. Misforstå meg rett, når jeg er ute på byen står jeg, akkurat som alle andre. Det er litt vanskelig å sitte i urinaler og jeg liker ikke å tenke på hvilke kjønnssykdommer man kan få hvis Viktor kommer for nær kanten av akkurat de fasilitetene, for å si det mildt. Viktor er lillemann, forresten. Det neste dere kommer til å fortelle meg er vel at det ikke er normalt å gi den navn. En stund vurderte jeg å kalle den Longinus-lansen, men kom etter hvert frem til at jeg ikke er det minste interessert i å penetrere Jesus.
Jeg står og tisser når jeg er på fjelltur også. Der er det jo faktisk enklere å stå og man oppnår høyere grad av komfort. Vipp den ut, la det strømme og dra den inn igjen. Enkelt. På fjelltur spiser jeg dessuten så lite og forbrenner så mye at jeg kun bommelommer hver andre eller tredje dag men det er en annen, og vesentlig eklere historie. Jeg anbefaler at de av dere som ikke har gjort det abonnerer på rss-en min, så dere får se hvor lavt det er mulig for meg å synke. Hint: Jeg er ikke i nærheten av bunnen ennå og jeg har akkurat brukt over 600 ord på å snakke om tissing.
Uansett, poenget mitt var: Hvorfor er dette så vanskelig? Hvorfor kan man ikke bare gjøre det man føler er mest komfortabelt uten at man skal bli stemplet som kvinnelig skogsfe av den grunn? Er ikke det både misogynisk og misandrisk? For de av dere som ikke har tatt emner innen kjønn og identitet: Slike uttalelser er nedverdigende for begge kjønn, og hører ingensteds hjemme i sivilisert debatt. Men så er dette heller ingen sivilisert debatt. Det er en krangel om tissing hvor moral og etikk ble satt på skogen for lenge siden, til fordel for spott og hån.
Jeg skriver det nå, for å ikke levne selv den minste tvil: Jeg står, og jeg sitter, alt etter hva jeg føler for; jeg gjør det med stolthet og fullstendig uten skam; og jeg roper av full hals: Jeg er en mann!
Jeg vil dessuten helt til slutt komme et sitat jeg snublet over i min endeløse internettsøken etter sannhet og visdom:
«Er selv renhalder på barneskole. Daglig er det stooore damer av urin som trekker ned i stengulvet på gutta wc.»
-tatt fra SOL sine debattsider
Å stå når man tisser fører altså til at store damer av urin kommer inn på toalettet ditt og tar opp bobel i stengulvet. Til ettertanke.
{ 2 comments… read them below or add one }
Det er to fordeler ved å sitte.
1. mindre søl på golvet dersom man skal være litt uheldig
2. buksa og trusa kan trekkes ned ved et grep i linningen på begge sider og man slipper å berøre Viktor. Reduserer behovet for håndvask etterpå og sparer tid.
Også er det jo så behagelig! Komfortfaktoren er så absolutt undervurdert.
Men så ser man DETTE …
… og begynner kanskje å lukte urinstinkende konspirasjon!