Jeg kan ikke kode lenger. Det er bare å innse det. Sist gang jeg var flink var sent på nittitallet en gang. Min indre nerd synes det er litt trist. Likevel, etter bare fire timers hardt arbeid fikk jeg endelig twitter-feeden til å funke sånn cirka akseptabelt. Lagt inn noen roterende bilder fikk jeg også gjort, skjønt det kan jeg ikke akkurat skryte av – prosessen er fullstendig automatisk. At alle bildene er fra samme tur får jeg bare unnskylde. Flere kommer etter hvert, for de som er voyeuristiske nok til å bry seg.
Flere og større bloggposter kommer senere (minst én). Nå skal jeg ut og gå meg en tur, spise, og deretter bruke resten av dagen på skriving.
