Et nytt år har begynt, og med det skinner morgensolen på en haug prosjekter. Noen nye, andre gamle. Skarnholm.net fortsetter sin vante gang, det vil si at den blir oppdatert hver gang jeg har skrevet noe kort og vettugt noe til at det er verdt å legge opp. Forhåpentligvis minst én gang i uken.
Et av de mer interessante prosjektene, som jeg såvidt har vært innom før, er Kon-Tiki. Jeg har endelig kommet meg inn i manusskrivingen, og håper på å ha minst ett kapittel ferdig til tegneren får rotet seg ferdig med en one shot han holder på med. Det er et massivt, spennende prosjekt, så jeg klør virkelig etter å se noen ferdige sider. Mer er det på en måte ikke å si, før vi faktisk har noe håndfast.
Et av de andre prosjektene, også et tegneserieprosjekt, er en one-shot jeg så vidt har begynt på. Det vil bli en vurderingssak hvilken serie vi begynner på først, og den plager meg litt. Jeg føler meg litt som en far som må velge mellom hvilke av barna sine han skal favorisere. Den jeg har skrevet mest på, altså den sterkeste, vil bli prioritert. Begge prosjektene er uhyre spennende, men det er klart Kon-Tiki vil ta mest tid, da det er betydelig mer omfattende.
Boken fortsetter, om enn litt for sakte. Jeg måtte lese gjennom hele greia før jeg kunne ta fatt på skrivingen igjen, etter en litt for lang juleferie. Det som overrasket meg aller mest, var hvor mye bedre den var enn det jeg hadde forventet. Ikke noe mesterverk, men heller ikke den papirkurvkandidaten jeg var overbevist om at den var. Skjønt, tittelen krever mer arbeid. «Fyrtårnet» er ikke akkurat noen prisvinner i den kategorien. Enn så lenge er jeg fornøyd, bare jeg greier å skrive cirka ett kapittel hver dag.
